TT-tjenesten, anbud og Fr.P-byråkratiet

TT-tjenesten, anbud og Fr.P-byråkratiet http://valgprat.no/bloggoversikt/14/35318 <img src="http://ivarjohansen.no/images/stories/oslotaxi.png" alt="TT-tjenesten, anbud og Fr.P-byråkratiet" />Den Høyre/Frp-styrte Oslo kommune bryter regelverket for offentlige anskaffelser, med den konsekvens at millioner på millioner av offentlige midler blir skuslet bort. Det statlige Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har varslet en tvangsmulkt på 42 millioner på grunn av manglende anbudsutsetting av Transporttjenesten for funksjonshemmede. Fri, 12 Mar 2010 02:35:45 GMT Ivar Johansens Nettside http://www.ivarjohansen.no sv Mer tull fra Kristin Halvorsen http://valgprat.no/bloggoversikt/104/35315 For ikke så mange dager siden, skrev jeg et innlegg om Dumskapsdepartementet her på bloggen, som også var på trykk i min lokalavis Hamar Arbeiderblad. Der spurte jeg om Kristin Halvorsen i det hele tatt hadde noen visjoner for norsk skole. For ikke så mange dager siden, skrev jeg et innlegg om <a href="http://grenserforpolitikk.com/2010/03/05/dumskapsdepartementet/">Dumskapsdepartementet</a> her på bloggen, som også var på trykk i min lokalavis Hamar Arbeiderblad. Der spurte jeg om Kristin Halvorsen i det hele tatt hadde noen visjoner for norsk skole. Siden Halvorsen begynte sin jobb som kunnskapsminister med et populistisk forslag uten tiltak om mobbing, har hun fulgt det opp med forslag om fjerning av plusser og minuser bak karakterene, hva slags klesplagg elevene skal ha på seg, bruk av twitter og facebook i timen, osv… Det ene dummere enn det andre. Kristin Halvorsens nye løsning for å øke kunnskapen i skolen- og løse fraværsproblematikken er altså å redusere muligheten for politisk fravær. “Jeg syns ikke vi kan forskjellsbehandle mellom politisk fravær og annet fravær” skal Halvorsen ha sagt til elevene på elevtinget (<a href="http://elev.no/?a=1971">der hun ble møtt med pipekonsert)</a>. Halvorsen mener altså at det ikke er noe forskjell på om du er borte fra skolen fordi du gjør politisk arbeid -og får nyttig kunnskap om hvordan det norske demokratiet fungerer, eller om du sitter hjemme i sofaen og drikker cola. For en kunnskapsorientert kunnskapsminister vi har (les: ironi). Hver eneste vår arrangerer Hedmark Unge Høyre stortingstur. I år var nesten 20 ungdommer fra Hedmark med på turen. Der fikk alle sammen se statsministeren svare for seg i stortingets spørretime, en omvisning på Stortinget, spise lunsj på Stortinget samt snakke med flere stortingsrepresentanter, og avslutningsvis et seminar på Høyres Hus. Å sitte i et klasserom og lese samfunnsfagbøker om hvordan det norske parlamentet fungerer kan ikke sammenlignes med det å oppleve Stortinget selv. Enkelte av elevene hadde stått opp 04.00 for å komme seg inn til Oslo tidsnok til spørretimen. Mens halvparten av elevene i elevundersøkelsen svarer at de kjeder seg på skolen, sto altså flere ungdommer opp midt på natten for å rekke en hel dag med politikk. Hadde skolen ellers klart å skape halvparten av det engasjementet ville ikke frafallsproblematikken vært noe å snakke om. Men ifølge Kristin Halvorsen må altså slikt fravær likestilles med alt annet. Jeg venter spent på at Kristin Halvorsen skal begynne å konsentrere seg om å få mer kunnskap i skolen. Dette begynner å bli patetisk. Les også Henrik Asheim og Stefan Heggelunds blogginnlegg om Kristin Halvorsens manglende forståelse for problemene i norsk skole: <a href="http://stefanheggelund.com/?p=23">Stefan Heggelund – Frafall i videregående</a> <a href="http://henrik.ungehoyre.no/?p=143">Henrik Asheim – Kristin Halvorsen forstår ikke frafallsproblemene </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/grenserforpolitikk.wordpress.com/1079/"/> </a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=grenserforpolitikk.com&blog=6184985&post=1079&subd=grenserforpolitikk&ref=&feed=1"/> Fri, 12 Mar 2010 00:38:58 GMT Grenser for Politikk http://grenserforpolitikk.wordpress.com h Ikke så enkelt med CO2-lagring http://valgprat.no/bloggoversikt/186/35311 Det ser dårlig ut for Norges satsing på karbonfangst som løsning på klimakrisen. Reservoaret på Snøhvit har mindre kapasitet til å ta imot CO2 enn Statoil trodde, skriver Teknisk Ukeblad. <img class="alignright size-full wp-image-405049" title="Fornybar fremtid" src="http://sondre.vgb.no/files/2009/05/fornybar.jpg" alt="Fornybar fremtid" width="144" height="96"/>Det ser dårlig ut for Norges satsing på karbonfangst som løsning på klimakrisen. <a href="http://www.tu.no/olje-gass/article239701.ece" target="_blank">Reservoaret på Snøhvit har mindre kapasitet til å ta imot CO2 enn Statoil trodde</a>, skriver Teknisk Ukeblad. Tidligere har blant andre professor Peter M. Haugan ymtet frempå om at kapasiteten for å lagre CO2 på norsk sokkel er overdrevet, som i <a href="http://www.aftenbladet.no/energi/964302/Kjaere_Jens_Stoltenberg.html" target="_blank">denne kronikken</a>. Vi kommer ikke utenom en nedtrapping av fossilsamfunnet og overgang til fornybare energikilder og redusert forbruk. <div>- Norske planer for gasskraftverk med CO2-fjerning har radikalt undervurdert vanskelighetene med å lagre CO2 under havbunnen på en sikker og miljøvennlig måte, har Peter M. Haugan skrevet i <a href="http://www.bt.no/meninger/kronikk/article467674.ece" target="_blank">en annen kronikk</a>. Han er en fagmann verdt å lytte til.</div> <div><a href="http://mdg.no">Miljøpartiet De Grønne</a> mener det er på tide å droppe drømmene om å <a href="http://www.offshore.no/nyheter/sak.aspx?Id=25118" target="_blank">deponere hele Europas CO2-utslipp i Nordsjøen </a>og heller konsentere oss om energisparing og fornybar energi.</div> <div class="wp-ratethis"> Vurdert til: <a href="http://sondre.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=405716&rating=1" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-1" title="Rate this post 1 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://sondre.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=405716&rating=2" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-2" title="Rate this post 2 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://sondre.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=405716&rating=3" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-3" title="Rate this post 3 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://sondre.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=405716&rating=4" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-4" title="Rate this post 4 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://sondre.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=405716&rating=5" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-5" title="Rate this post 5 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a> av 0 lesere</div> <a href="http://sondre.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=405716&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a> Thu, 11 Mar 2010 22:42:55 GMT Grønn i Bergen: Sondre Båtstrand http://sondre.vgb.no mdg Høyre tapt for personvernet? http://valgprat.no/bloggoversikt/106/35313 Motstanderne av datalagringsdirektivet planla en offensiv på Høyres fylkesårsmøter sist helg. Offensiven møtte veggen. Motstanderne av datalagringsdirektivet planla en offensiv på Høyres fylkesårsmøter sist helg. <a href="http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20100309/hoyre-skyver-pa-omstridt-datadirektiv/">Offensiven møtte veggen</a>. <a href="http://www.nationen.no/politikk/article5011934.ece">Partiledelsens vegg</a>. Er Høyre nå tapt for personvernet? Unge Høyres landsstyre hadde vedtatt en henvendelse om at fylkesårsmøtene måtte sørge for å få EUs datalagringsdirektiv opp som sak på vårens landsmøte i Høyre. Partiledelsen med Erna Solberg i spissen bedyrer at de ønsker en debatt i partiet som munner ut i et råd til stortingsgruppen. For det er tradisjon i Høyre for at det er de folkevalgte på Stortinget som tolker partiprogrammet. Hvis det er slik at det skal foregå en debatt internt i Høyre om datalagringsdirektivet, hvorfor kan ikke fylkesårsmøtene vedta resolusjoner mot eller for direktivet? Hvorfor ble nesten alle resolusjonsforslag mot direktivet avvist på fylkesårsmøtene? Hvorfor ble saken utsatt istedenfor at direktivets tilhengere fremmet sine resolusjonsforslag? I Høyre er det ikke vanlig med avstemninger på gruppemøtene i stortingsgruppen. Parlamentarisk leder “summerer opp” debatten, og konkluderer. Når fylkesårsmøtene lar være å bruke muligheten til å gi stortingsgruppen det rådet Erna Solberg offisielt ber om, gir man fra seg muligheten til å øve innflydelse på avgjørelsen i en av de viktigste sakene for personvernet her til lands noensinne. Flere har vært inne på tanken om at det ikke var tilfeldig at resolusjonene ble stanset denne helgen. I Østfold var det stortingsrepresentant Ingjerd Schou som bidro til at det ikke ble en resolusjon i favør av direktivets motstandere. I sterk kontrast til hva fylkesleder <a href="http://tagepettersen.com/frykter-noen-debatten/">Tage Petterson</a> meddelte media på forhånd at ville skje. Schou er tilhenger av direktivet. I Sør-Trøndelag var det stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland som bidro til å forhindre vedtak. Tidligere rådgiver for forsvarsminister Kristin Krohn Devold, Bengt Eidem hjalp henne. Begge er tilhengere av direktivet. Yngve Brox kjempet åpenart en tapt kamp mot direktivet. I Akershus ble det vedtatt at et senere fylkesrådsmøte skal ta avgjørelsen, selv om det er omtrent de samme folkene som var fylkesårmøtedelegater som skal møte. Stortingsrepresentant Andrè Dahl kan oppfattes som en tilhenger av direktivet. Han er fylkesleder i Akershus Høyre. I Telemark måtte stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, uttalt motstander av direktivet, kjempe en hard kamp for å få et resolusjonsvedtak i sin favør – med knappest mulig flertall. Er det tilfeldig at det er stortingsrepresenanter som bidro sterkt til å hindre at det ble vedtatt resolusjoner mot direktivet på fylkesårsmøtene? Neppe. Det finnes dem som mener at de folkevalgte dro fra Oslo med en instruks i vesker og stresskofferter; stans resolusjonen! Blant dem er <a href="http://www.nationen.no/meninger/leder/article5014631.ece">Nationen</a>. Uten vedtak på fylkesårsmøtene, og uten at temaet taes opp på landsmøet vil Høye-ledelsen og stortingsgruppen stå langt friere når “debatten” skal oppsummeres før Stortinget (ventelig i oktober/november) skal ta stilling til om direktivet skal inn i norsk lov. Motstanderne av direktivet har likevel en annen mulighet: Få lokallagene på årsmøter, medlemsmøter eller styremøter til å vedta resolusjoner mot at direktivet skal inn i norsk lov. Høyres stortingsrepresentanter kan umulig rekke over alle slike møter. Dermed vil debatten kunne gå friere. Hva vil så debatten i Høyre legge vekt på? Det er ihvertfall ingen tvil om hva ledelsen vil fokusere på: Europa-spørsmålet. “– Høyres gruppe har ikke for vane å stemme etter den enkeltes overbevisning, særlig ikke i Europa-spørsmål, sa Solberg da saken ble sendt på høring i slutten av januar. Høringsfristen er 12. april.” (Ifølge NTB). Det er ikke vanskelig å se hvilke tradisjoner i Høyre som vil stå mot hverandre i denne debatten. Nationen skriver: “Både målet og middelet berører Høyres kjerneverdier. Lov- og-orden-Høyre vil gi politiet de verktøyene politiet ber om, i kampen mot organisert kriminalitet. Men personvernpartiet, som står opp for individets frihet og privatlivets fred, kan vanskelig akseptere overvåking av den enkelte borger, hennes bevegelser og kontakter. Og påfølgende lagring av denne overvåkingsinformasjonen.” Kriminalitetsbekjempelse mot personvern og grensene mellom stat og individ. Til tross for at begge sider i debatten sverger til et liberalkonservativt grunnsyn går det et markant skille mellom dem; synet på grensen mellom stat og individ. De som vektlegger grensen tydeligere vil ikke gi politiet en ubegrenset tilgang til virkemidler for å bekjempe kriminalitet. For politiet representerer statsmakten. <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3554995.ece">Og for statsmakten må det finnes grenser.</a> Og da spesielt hvis virkemiddelet vil snu opp ned på rettsstatstankegangen. Og dèt vil datalagringsdirektivet; det skal lagres informasjon om alle for ingen kan utelukkes når det gjelder mistanke om terror. Eller som Ap-talspersoner sier; “alvorlig kriminalitet” (som er et begrep du kan putte alt mulig inn i). Man skulle trodd at den tyske forfatningsdomstolens kjennelse før helgen ville styrket dem i Høyre som legger vekt på personvernet og individets rett til privatliv. Slik ble det ikke. Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup, Michael Tetzschner og Frank Bakke Jensen kan bli enslige svaler i Høyres stortingsgruppe. En liberal falanks uten tilstrekkelig støtte lokalt og regionalt til å sette seg opp mot en partiledelse som vektlegger at Høyre er et Europa-vennlig parti. Bare backet opp av Civita. For over/under alle argumenter om kriminalitet, personvern, privatlivets fred og grensen mellom stat og individ befinner EU-saken seg. Høyre kan ikke konkurrere med FrP om å bevilge mest til politiet. Men på ikke-sosialistisk side er det ingen som kan konkurrere med Høyre i EU-vennlighet. Er det slik at Høyres troverdighet som ja-parti i EU-saken blir mindre hvis man går mot datalagringsdirektivet? Nei, naturligvis ikke. For debatten internt i EU viser at saken ikke handler om å risikere noe i Norges forhold til EU. Internt i EU er det akkurat de samme argumenter som i Norge; kriminalitetsbekjempelse versus personvern og privatlivets fred. Nettopp fordi personvernet ikke var tilstrekkelig beskyttet valgte den tyske forfatningsdomstolen i Karlsruhe å sette foten ned for direktivet. Ved å bidra til å stanse direktivet vil Høyre sørge for å styrke dem som vektlegger personvern, og som vil ha klarere grenser for statens makt. En slik styrking skulle man tro ville gjøre godt for et liberalkonservativt parti. Men det gjenstår å se om pragmatismen, hensiktsmessigheten og den (i denne saken feilaktig påtatte) EU-vennligheten vil seire over prinsippene. I en tid der partiorganisasjonene svekkes og folk finner andre kanaler for politisk innflydelse burde Høyres tillitsvalgte vise at medlemskap og aktivitet i et parti gir makt og innflydelse når det betyr noe. Thu, 11 Mar 2010 22:20:00 GMT Liberaleren http://www.liberaleren.no hoyreorienterte Slik privatiserer man vann http://valgprat.no/bloggoversikt/230/35309 Boutros Aldebaran har kommet med et argument mot privatisering av vann som fortjener å besvares i en egen bloggpost. Boutros skriver: Privatisering av vannverk og andre tjenester som i dag er offentlige, kan fungere bra i mange tilfeller, men det er veldig naivt å tro at dette er fasitsvaret i alle tilfeller. Boutros Aldebaran har kommet med et argument mot privatisering av vann som fortjener å besvares i en egen bloggpost. Boutros skriver: Privatisering av vannverk og andre tjenester som i dag er offentlige, kan fungere bra i mange tilfeller, men det er veldig naivt å tro at dette er fasitsvaret i alle tilfeller. Se f.eks.: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Water_privatisation_in_South_Africa" rel="nofollow"> http://en.wikipedia.org/wiki/Water_privatisation_in_South_Africa </a> “the government has relied on (full) cost recovery and various forms of privatisation and corporatization to deliver water. As a result of these policies, millions of predominantly low-income households have had their water access cut for nonpayment of services, typically because they cannot afford to pay the increased prices associated with cost recovery. Concurrently, a three year cholera epidemic affecting over 100,000 people broke out in 2002, in part because of the introduction of cost recovery and user fees in the water sector which forced many rural homesteads to use contaminated surface water.” Mitt svar til dette er at det er nok ikke er tilfeldig at Boutros valgte seg akkurat et ufritt afrikansk uland for å vise at privatisering ikke fungerer. Sosialisme og ufrihet over lang tid skaper så store problemer at det ikke bare er å privatisere noe over natten. Man må ta hensyn til alle <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=591573" target="_blank">de problemene velferdsstaten og sosialismen har skapt </a>og sørger for å rive den i riktig rekkefølge og på en forsvarlig måte. Jeg har skrevet om dette tidligere i artikkelen min “<a href="http://onarki.vgb.no/2008/10/rivingen-av-det-norske-hus/" target="_blank">Rivingen av det norske hus</a>.” Jeg vil STERKT anbefale å lese den artikkelen for den er direkte relevant til den problemstillingen Boutros skisserer. Privatisering av vann i Sør-Afrika har ikke hatt den samme positive effekten som i industrialiserte land som USA. Det betyr at det er noe som USA har som ikke Sør-Afrika har som har gjort det trygt å privatisere vann. Hva er dette? Hernando de Soto beskriver dette i detalj i sine bøker og i sin nye film “<a href="http://www.youtube.com/watch?v=KW5FKNpgg6I" target="_blank">Power of the poor</a>.” (utdrag) Kort fortalt: uland som Sør-Afrika mangler helt grunleggende rettsstatlige elementer slik som identitet (pass), eiendomsrett (skjøter), beskyttede kontrakter (avtalerett) og tillatelser (formelle papirer på selskaper etc.) for store deler av befolkningen sin. De faller utenfor rettsstaten og markedet og lever i realiteten i et anarki, et rettsløst samfunn. Med andre ord, selve bærebjelken i en rettsstat mangler for det store flertallet. Da er det ikke rart at privatisering av vann skaper problemer! Det korrekte stedet å starte i Sør-Afrika er altså IKKE privatisering av vann fordi dette fører til en kollaps i eksisterende makt-strukturer som er veldig ødeleggende for folk. Det rette stedet å starte er med reform av loven slik at fattige enkelt kan skaffe seg pass, eiendomsrett, starte selskaper, inngå juridisk bindende avtaler. Uten alt dette på plass fungerer ikke kapitalismen. Når alt dette kommer på plass skjer det noe magisk: fattige får eiendom, de bygger hus, de får tilgang på lån fordi eiendommene deres får markedsverdi, de får stifte selskaper og kan bygge butikker, verksteder og fabrikker uten å være redd for politirazzia. De får pass og kan inngå bindende avtaler og kan dermed få adgang til det globale markedet. Alle empiriske data viser at velstand nærmest eksploderer under slike forhold. I løpet av en generasjon eller to har fattige løftet seg selv ut av fattigdommen. Mens dette pågår kan man begynne å forberede privatiseringen av vann ved å legalisere privat vann (noe ala <a href="http://friborgerforbundet.no/SporsmalogSvar.htm" target="_blank">friborgerskap</a>) og å gradvis innføre vannavgift (og samtidig senke de generelle skattene) i takt med den økende velstanden som reformen av rettsstaten har medført slik at brukerne er i stand til å benytte seg av vannet. På et eller annet tidspunkt er det offentlige vannsystemet 100% brukerfinansiert av vannavgift og ikke av en generell skatt (dvs. subsidiert av rike). Dermed kan vannsystemet enkelt helprivatiseres uten store problemer. Legg merke til at hele denne prosessen er totalt unødvendig å gjøre i Norge fordi vi allerede har hele den rettsstatlige infrastrukturen på plass OG vi har brukerfinansiering gjennom vannavgifter. I Norge er det altså superenkelt og uproblematisk å privatisere vannverket stort sett over natten. Det gjøres ved å skille ut vannverkene som egne private selskaper som folk fra de aktuelle kommunene/fylkene/nasjonen blir medeier i. Da følger en periode på 10-30 år med konsolidering for å fikse alle skadene som velferdsstaten har skapt, og enkelte steder vil dette medføre visse problemer og ubehageligheter, men ikke kolera-utbrudd og sør-afrikanske tilstander. <div class="wp-ratethis"> Vurdert til: <a href="http://onarki.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=411091&rating=1" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-1" title="Rate this post 1 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://onarki.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=411091&rating=2" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-2" title="Rate this post 2 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://onarki.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=411091&rating=3" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-3" title="Rate this post 3 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://onarki.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=411091&rating=4" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-4" title="Rate this post 4 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a><a href="http://onarki.vgb.no/?wp_ratethis_action=ratethis&post_id=411091&rating=5" class="wp-ratethis-star-link wp-ratethis-star-link-5" title="Rate this post 5 out of 5"><img src="/wp-content/images/stars/rating_off.png" class="empty" style="border: none;"/></a> av 0 lesere</div> <script type="text/javascript"> addthis_url = 'http%3A%2F%2Fonarki.vgb.no%2F2010%2F03%2Fslik-privatiserer-man-vann%2F'; addthis_title = 'Slik+privatiserer+man+vann'; addthis_pub = ''; </script><script type="text/javascript" src="http://s7.addthis.com/js/addthis_widget.php?v=12"></script> <a href="http://onarki.vgb.no?moderation_action=report_form&object_type=post&object_id=411091&width=350&height=350" class="thickbox" title="Report this post">Tips oss hvis dette innlegget er upassende</a> Thu, 11 Mar 2010 21:37:22 GMT Onar Åms Lillablogg http://onarki.vgb.no dlf Fem fine for øret i uke 10 http://valgprat.no/bloggoversikt/197/35306 … JJ – Let Go Den svenske duoen fra Göteborg er ute med nytt album,.[.] Thu, 11 Mar 2010 21:09:15 GMT B Skrivekollektivet.com Blogg Feed http://blogg.skrivekollektivet.com ap «Skam dere, dere som har fått det så godt» http://valgprat.no/bloggoversikt/479/35304 Hvorfor inneholder innvandringsdebatten et "oss" og et <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=579852">"dem".</a> Jeg vil stille spørsmålstegn ved hvorfor innvandringsdebatten bare handler om ”dem”? Hvorfor setter samfunnsdebatten bare søkelys på den lille prosentandelen som innvandrerne utgjør, under betegnelsen "dem" eller "de andre"? Jeg vil påstå at livsverdener og tankemønstre hos flertallet - ”oss”, flertallet som bor her fra før – er minst like interessante når vi diskuterer innvandrings- og integreringspolitikk. Det intense søkelyset på ”dem” legger ”oss” i skygge. Thu, 11 Mar 2010 19:51:00 GMT Storenordmenn http://storenordmenn.blogspot.com krf Alternativet er allerede klart http://valgprat.no/bloggoversikt/207/35301 Jeg er motstander av norsk medlemskap i EU. I Romerikes Blad, 6. Jeg er motstander av norsk medlemskap i EU. I Romerikes Blad, 6. mars, gir Europabevegelsens Christen Jordet meg følgende utfordring: «Anders Hamre Sveen må jo ha et forslag som kan legges frem for den rødgrønne regjering for hva som skal komme istedet for EØS-avtalen?» Før EØS-avtalen ble inngått hadde Norge en handelsavtale med EU. Denne avtalen var ikke overnasjonal, slik EØS-avtalen er. Dersom Norge sier opp EØS-avtalen, som vi absolutt bør gjøre, så vil denne opprinnelige avtalen bli gjort gjeldende igjen. Alternativet ligger altså der allerede. Jordets utfordring er med andre ord svært lite utfordrende. Christen Jordet antyder underforstått at Norge vil ha problemer med å få solgt norske eksportvarer til europeiske land uten EØS-avtalen. Jeg mener at det er åpenbart at behovet for Norges eksportvarer ikke vil endres av hvorvidt Norge er part i EØS-avtalen eller ikke. Norge kan dessuten inngå bilaterale avtaler med andre europeiske land, basert på felles respekt for hvert enkelt lands sjølråderettt over egen økonomi, når vi vil. EØS-avtalen er en husmannskontrakt bygd på markedsfundamentalistiske prinsipper. Norge må snarest mulig kvitte seg med den sjølpåførte tvangstrøyen som EØS er. Norge ut av EØS! <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gocomments/venstrevrien.wordpress.com/1232/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/comments/venstrevrien.wordpress.com/1232/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godelicious/venstrevrien.wordpress.com/1232/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/delicious/venstrevrien.wordpress.com/1232/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/gostumble/venstrevrien.wordpress.com/1232/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/stumble/venstrevrien.wordpress.com/1232/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/godigg/venstrevrien.wordpress.com/1232/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/digg/venstrevrien.wordpress.com/1232/"/> </a> <a rel="nofollow" href="http://feeds.wordpress.com/1.0/goreddit/venstrevrien.wordpress.com/1232/"> <img alt="" border="0" src="http://feeds.wordpress.com/1.0/reddit/venstrevrien.wordpress.com/1232/"/> </a> <img alt="" border="0" src="http://stats.wordpress.com/b.gif?host=venstrevrien.wordpress.com&blog=7763850&post=1232&subd=venstrevrien&ref=&feed=1"/> Thu, 11 Mar 2010 19:47:16 GMT Anders Hamre Sveens Valgblogg http://venstrevrien.wordpress.com rodt Bjørn Stærk lanserer Kardemomme-loven http://valgprat.no/bloggoversikt/384/35300 Den sympatiske <a href="http://www.minerva.as/2010/03/10/velkommen-til-norge/">Bjørn Stærk argumenterer balansert, innsiktsfullt og liberalt om innvandring</a>, og avslutter slik: [...] Thu, 11 Mar 2010 19:27:00 GMT Konrads tankesmie http://konradstankesmie.blogspot.com uavhengige Polakkene ser ikke lenger Tyskland som trussel http://valgprat.no/bloggoversikt/327/35297 Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det bare 14 prosent som har denne oppfatningen, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. <div class="tweetmeme_button" style="float: right; margin-left: 10px;"> <a href="http://api.tweetmeme.com/share?url=http%3A%2F%2Fwww.europabloggen.no%2Fpolakkene-ser-ikke-lenger-tyskland-som-trussel%2F"> <img src="http://api.tweetmeme.com/imagebutton.gif?url=http%3A%2F%2Fwww.europabloggen.no%2Fpolakkene-ser-ikke-lenger-tyskland-som-trussel%2F" height="61" width="51"/> </a> </div>Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det <a href="http://www.infoseite-polen.de/newslog/?p=2643">bare 14 prosent som har denne oppfatningen</a>, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. Halvparten av polakkene ser Russland som trussel, men også her har det vært en nedgang de siste årene. Det betyr ikke at polakkene omfavner tyskerne, akkurat. En måling i fjor viste at 60 prosent <a href="http://www.infoseite-polen.de/newslog/?p=1066">stiller seg likegyldig</a> til tyskere (”har ikke noe spesielt forhold”), 25 prosent ser med sympati på naboene mens 11 prosent er negativt innstilt. Bare 20 prosent mente at tyskere fritt skal få kjøpe eiendom i Polen, mens 75 prosent var mot. Thu, 11 Mar 2010 19:13:39 GMT Europabloggen.no http://europabloggen.no uavhengige Da kommunekassen ble stjålet http://valgprat.no/bloggoversikt/27/35296 Til tross for at politikken stjeler mye av min tid, finner jeg også tid til litt slektsgranskning. I denne sammenheng finner jeg av og til hendelser som kombinerer begge fenomener. Til tross for at politikken stjeler mye av min tid, finner jeg også tid til litt slektsgranskning. I denne sammenheng finner jeg av og til hendelser som kombinerer begge fenomener. <div id="attachment_1176" class="wp-caption alignright" style="width: 310px;"> <a href="http://stigovevoll.no/wp-content/uploads/2010/03/dolstadkirke.jpg"> <img class="size-medium wp-image-1176" title="Dolstad kirke" src="http://stigovevoll.no/wp-content/uploads/2010/03/dolstadkirke-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225"/> </a> Åstedet for forbrytelsen der kommunekassen i Vefsn ble stjålet. </div> I søken etter en del av slekten som dro fra Gudbrandsdalen til Vefsn i Nordland, begynte jeg å bla litt i Vefsn bygdebok. Der fant jeg en historie fra 1843 som står i skarp kontrast til dagens kommunepolitiske utfordringer. Da klokker Christopher Olsen om formiddagen lørdag 23. september 1843 gikk til kirken med to mann som skulle innskrives til altergang, oppdaget de straks at noe galt var fatt. Et vindu var slått inn og pengekisten var borte. Vefsn kommunes største økonomiske aktivum var stjålet. Pengene var oppbevart i “en Jernbeslagen Kiste med tvende Laas”. Den sto oppe ved alteret i Dolstad kirke uten å være festet til veggen. Neste dag holdt formannskapet møte og utlovet 50 speciedaler i belønning til den som kunne gi opplysninger om saken. Gjeterne på prestegården fant påfølgende mandag kisten i et olderkjerr ikke langt unna, men kisten var brutt opp og pengene var borte. Under forhørene opplyste ordføreren at den antakelig inneholdt vel 1000 speciedaler. Ordføreren kunne ikke si noe mer nøyaktig om det savnede beløpet, fordi det ikke hadde vært opptelling på mange måneder! Og ikke nok med det. Når den inneholdt et såpass høyt beløp, var det fordi de for tiden ikke hadde noe spesielt å bruke pengene til! Vel kan man si mye om at dagens dårlige kommuneøkonomi, men det skyldes nok helt andre forhold enn vinningskriminelle småkjeltringer med fysisk tilgang til selve kommunekassen. Thu, 11 Mar 2010 18:59:18 GMT stigovevoll.no http://stigovevoll.no h Baltikum vil hjelpe Island inn i EU http://valgprat.no/bloggoversikt/327/35294 Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. <div class="tweetmeme_button" style="float: right; margin-left: 10px;"> <a href="http://api.tweetmeme.com/share?url=http%3A%2F%2Fwww.europabloggen.no%2Fbaltikum-vil-hjelpe-island-inn-i-eu%2F"> <img src="http://api.tweetmeme.com/imagebutton.gif?url=http%3A%2F%2Fwww.europabloggen.no%2Fbaltikum-vil-hjelpe-island-inn-i-eu%2F" height="61" width="51"/> </a> </div>Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. Daværende utenriksminister Jon Baldvin Hannibalsson var sentral den gang. Nå forteller han at de tre baltiske EU-medlemmene har <a href="http://www.dradio.de/dlf/sendungen/europaheute/1141409/">lovet islendingene betingelsesløs støtte</a> i forhandlingene om medlemskap: <blockquote> Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden - auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen. </blockquote> Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer. Thu, 11 Mar 2010 18:55:39 GMT Europabloggen.no http://europabloggen.no uavhengige E24: Prisen for pressen http://valgprat.no/bloggoversikt/293/35293 Avisene dør, hevdes det. Sannheten er nok ikke så dramatisk, men like fullt sliter mange av Norges store mediehus for…[...] Avisene dør, hevdes det. Sannheten er nok ikke så dramatisk, men like fullt sliter mange av Norges store mediehus for tiden. Løsningen er ikke å sende stadig nye regninger til skattebetalerne, slik Norsk Journalistlag gjorde et forsøk på da de ønsket å la «brukerne betale for innholdet» gjennom en generell avgift på Internett. Hele premisset for debatten er jo galt! Jeg har selvfølgelig ingenting i mot at kommersielle aktører tar seg betalt av brukerne, men det forutsetter jo faktisk at brukerne ønsker å betale penger for et produkt de velger å kjøpe. En generell inngangsbillett for adgang til nettet har ingenting med brukerbetaling å gjøre. Det er rett og slett en måte å forsøke å få skattebetalerne til å finansiere manglende inntjening på. Dessuten er jeg av prinsipp tilhenger av et avgiftssystem som i størst mulig grad rettes inn mot å begrense skadelig adferd, som å forurense eller bruke tobakk. Å være på nettet kan neppe sies å være spesielt skadelig, i hvert fall ikke generelt. Men det er like fullt en interessant debatt på gang som involverer både etermediene og papiravisene. Hvordan opprettholde NRK-lisensen når flere og flere ser fjernsyn på nett? Hvordan skal den kritiske journalistikken overleve når etablerte mediehus skjelver og nye medier mangler ressurser? Kan staten i det hele tatt kontrollere innholdet i mediene når gamle, praktiske argumenter for rasjonering av frekvenser faller bort? ingen aviser kan innvilges evig liv på skattebetalernes regning La oss ta papiravisene som eksempel. Høyre har alltid vært skeptisk til pressestøtten. For min egen del har jeg vært mot ordningen lenge. Nå begynner jeg å tvile. En oppegående presse er avgjørende for et levende demokrati, og det kan være at en viss overføring er nødvendig, i hvert fall i en overgangsperiode. Samtidig er det åpenbart at dagens pressestøtte er i ferd med å utspille sin rolle. Av rundt 300 millioner kroner fikk for eksempel Dagsavisen over 40. Det spiller ingen rolle hvordan man vrir og vender på det, ingen aviser kan innvilges evig liv på skattebetalernes regning. Det går bare ikke. Først punkt på programmet burde derfor være å begrense pressestøtten til etablerte aviser til å gjelde en bestemt periode. For eksempel max fem år, og deretter ikke noe mer på fem år. Samtidig er det en potensiell utfordring at de nye mediekanalene mangler ressurser til å produsere dyptpløyende, gravende journalistikk. Flere og flere av bidragsyterne i media er også frilansere. En ny mediestøtte kan, som flere har foreslått, innrettes som en støtteordning direkte til journalistiske prosjekter, et slags offentlig Fritt Ord. Da kan kostnadskrevende journalistikk også drives utenfor de etablerte mediehusene. Å legge om pressestøtten til også å inkludere nettaviser, slik noen har foreslått, er etter min mening en dårlig ide som bare vil skade dynamikken i markedet. Vi er inne i en medierevolusjon. Den kan neppe møtes med gårsdagens mediepolitikk. Vi bør ta med lærdommen fra nedlastingsdebatten: Dersom politikken kommer haltende etter utviklingen er det ofte allerede for sent. Trykket hos <a href="http://e24.no/kommentar/spaltister/isaksen/article3551341.ece" target="_blank">E24</a>. Thu, 11 Mar 2010 18:28:33 GMT Torbjørn Røe Isaksen - konservativ.no http://konservativ.no h Sprinten i Drammen http://valgprat.no/bloggoversikt/450/35291 Det har opp gjennom årene blitt spøkt mye om Drammen, men på en dag som i dag skulle det MANGE drammer i timen til å erstatte opplevelsen ved å være et par timer i Drammen i løpet av ettermiddagen. Nok en sprint er gjennomført med gode resultater - både sportsligt som organisatorisk.[.] Thu, 11 Mar 2010 18:08:03 GMT Nordigarden om valget http://nordigarden.com uavhengige Legg ned BUFETAT http://valgprat.no/bloggoversikt/412/35289 For meg er det viktig at det er barnet som er i sentrum for barnevernet – at det ikke er staten sitt behov, eller organisering, eller strukturer – heller ikke kommunestrukturen, sa Trine Skei Grande da Stortinget behandlet forslaget om å legge nede BUFETAT og overføre oppgavene til det kommunale barnevernet. Thu, 11 Mar 2010 18:06:00 GMT Med Venstre inn i framtida http://www.venstre.no/akershus v links for 2010-03-11 http://valgprat.no/bloggoversikt/326/35287 Prisen for pressen e24.no: Løsningen på pressens utfordring er ikke å sende nye regninger til skattebetalerne, skriver Torbjørn Røe Isaksen. (tags: pressestøtte mediestøtte høyre journalistikk). <ul class="delicious"><li> <div class="delicious-link"><a href="http://e24.no/kommentar/spaltister/isaksen/article3551341.ece">Prisen for pressen</a></div> <div class="delicious-extended">e24.no: Løsningen på pressens utfordring er ikke å sende nye regninger til skattebetalerne, skriver Torbjørn Røe Isaksen.</div> <div class="delicious-tags">(tags: <a href="http://delicious.com/voxpublica/pressest%C3%B8tte">pressestøtte</a> <a href="http://delicious.com/voxpublica/mediest%C3%B8tte">mediestøtte</a> <a href="http://delicious.com/voxpublica/h%C3%B8yre">høyre</a> <a href="http://delicious.com/voxpublica/journalistikk">journalistikk</a>)</div> </li> </ul> Thu, 11 Mar 2010 18:00:47 GMT Valgbloggen http://voxpublica.no/seksjon/allmenningen/valgbloggen uavhengige links for 2010-03-11 http://valgprat.no/bloggoversikt/458/35286 Prisen for pressen e24.no: Løsningen på pressens utfordring er ikke å sende nye regninger til skattebetalerne, skriver Torbjørn Røe Isaksen. (tags: pressestøtte mediestøtte høyre journalistikk). <ul class="delicious"><li> <div class="delicious-link"><a href="http://e24.no/kommentar/spaltister/isaksen/article3551341.ece">Prisen for pressen</a></div> <div class="delicious-extended">e24.no: Løsningen på pressens utfordring er ikke å sende nye regninger til skattebetalerne, skriver Torbjørn Røe Isaksen.</div> <div class="delicious-tags">(tags: <a href="http://delicious.com/voxpublica/pressest%C3%B8tte">pressestøtte</a> <a href="http://delicious.com/voxpublica/mediest%C3%B8tte">mediestøtte</a> <a href="http://delicious.com/voxpublica/h%C3%B8yre">høyre</a> <a href="http://delicious.com/voxpublica/journalistikk">journalistikk</a>)</div> </li> </ul> Thu, 11 Mar 2010 18:00:47 GMT Retorikkbloggen http://voxpublica.no/seksjon/allmenningen/retorikkbloggen uavhengige En mer fleksibel foreldrepermisjon http://valgprat.no/bloggoversikt/412/35290 Dette er ikke bare en sosialreform og en pappareform, men først og fremst en valgfrihetsreform som gjør at folk får være sammen med barna sine mye mer enn de får i dag. Det sa Trine Skei Grande da forslaget om en mer fleksibel foreldrepermisjon ble behandlet idag. Thu, 11 Mar 2010 17:54:00 GMT Med Venstre inn i framtida http://www.venstre.no/akershus v Ikke forslag om lobbyisme, men om åpenhet http://valgprat.no/bloggoversikt/412/35285 Forslaget som behandles i dag er ikke et forslag om lobbyisme. Det er et forslag om åpenhet, sa Trine Skei Grande da forslaget om et lobbyregister ble behandlet i Stortinget idag. Thu, 11 Mar 2010 17:43:00 GMT Med Venstre inn i framtida http://www.venstre.no/akershus v Knefall for jødene http://valgprat.no/bloggoversikt/384/35282 Både Obama og Biden har tatt på seg en flat, liten hatt under <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article3560230.ece">besøk i Holocaust-museet og ved Herzls grav</a>. Noen som husker reaksjonene sist gang en kvinnelig politiker tok på seg et sjal for å dekke håret? <a href="http://2.bp.blogspot.com/__y78mEOD3gg/S5kj-Pmm0uI/AAAAAAAAB0M/yjB4h_rayg0/s1600-h/kippa.jpg"><img src="http://2.bp.blogspot.com/__y78mEOD3gg/S5kj-Pmm0uI/AAAAAAAAB0M/yjB4h_rayg0/s400/kippa.jpg" alt="" /></a> Jødehijab. Thu, 11 Mar 2010 17:06:00 GMT Konrads tankesmie http://konradstankesmie.blogspot.com uavhengige Vil drepe muslimer med øks! http://valgprat.no/bloggoversikt/384/35278 Den svenske Muhammed-tegneren Lars Vilks (63) sier han skal klare å holde stand i 30 minutter om noen angriper han, <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=579851">i følge VG</a>. Per Edgar Kokkvold sier i en kommentar at det er kommunikasjonsfrihet i Sverige på samme måte som i Norge. Thu, 11 Mar 2010 16:31:00 GMT Konrads tankesmie http://konradstankesmie.blogspot.com uavhengige Offentlig fattigdom http://valgprat.no/bloggoversikt/384/35279 Etterslepet for manglende vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur har hopet seg opp til 800 milliarder kroner, <a href="http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7031305">melder NRK</a>. Det er Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som har gått gjennom bygg og anlegg til en samlet verdi av 4.000 milliarder kroner, og konklusjonen er at det er store etterslep innen åtte av elleve områder. Thu, 11 Mar 2010 15:20:00 GMT Konrads tankesmie http://konradstankesmie.blogspot.com uavhengige Dejlig og dorsk i Danmark http://valgprat.no/bloggoversikt/585/35268 Rekk opp hånden den som ikke vil ha 2/3 jobb med full lønn. Netopp. Rekk opp hånden den som ikke vil ha 2/3 jobb med full lønn. Netopp. Og nettopp derfor er det ikke lett å finne løsninger for dem som er bare litt syke. Det kan vi lære av danskene. Dansker og Nordmenn er ganske like når det gjelder arbeid og sysselsetting: Høy yrkesdeltakelse og produktivitet, men en foruligende stor – og økende – gruppe i arbeidsfør alder som forsvinner fra arbeid til ulike støtteordninger. Ca 700-800.000 i begge land. Mens vi har vært mest opptatt av sykefraværet, har danskene prøvd å bremse tidligpensjoneringen. Og forsøkt det gamle trikset med å få folk til å jobbe mer ved å la dem jobbe mindre. <a href="http://agenda.da.dk/default.asp">Fleksjob kalles det</a>. “En fleksjob giver en lønnottager med varigt nedsat arbejdsevne mulighed for at gå ned i arbejdstid og stadig mottage fuld løn gennem et tilskud fra det offentlige” heter det, på det dejligste dansk man kan tenke seg. To små haker ved ordningen, bare: Det ene er at bruken, og med den kostnadene, sprenger alle rammer. 66.000 fleksjobbende dansker belaster statbudsjettet med 10 milliarder kroner. Det andre er at ordningen ikke ser ut til å virke etter hensikten. Antall fleksjobbende stiger, men sysselsettingen går ned. Danmarks økonomiske vicmand nr.1, Torben Andersen (som også sitter i det norske <a href="Bare to små haker ved ordningen: Det ene er at bruken, og med den kostnadene, sprenger alle rammer. 66.000 fleksjobbende dansker belaster statbudsjettet med 10 milliarder kroner. Det andre er at ordningen ike ser ut til å virke etter hensikten. Antall flleksjobbende sitiger, men sysselsettingen går ned. Danmarks økonomiske vicmand nr.1, Torben Andersen (som også sitter i det norske Migrasjonsutvalget), sier:" target="_blank">Migrasjonsutvalget</a>), sier: “Det er sandsynligt, at fleksjob fortrænger ordinær beskæftigelse, fordi det er en god forretning.” Og problemet ligger dypt i kjernen av ordningen: Når man har en ordning som erså attraktiv; hvordan i all verden skal man klare å sikre at bare folk med “varig nedsatt arbeidsevne” jobber 60-80%?. Er “varig nedsatt arbeidsevne” i det hele tatt fornlig med 2/3 jobb? God forretning for de fleksende og for bedriftene. Men ikke for samfunnet som hehet. Og her holder det ikke at to av tre er fornøyd. Og da er det i Danmark som i Norge: Når noe for godt til å være sant, er det nettopp ikke det. PS “Ikke skjære, bare rispe litt”: <a href="http://www.nettavisen.no/nyheter/article2855330.ece" target="_blank">Ikke øke skattene</a>, forsikrer SVs Bård Vegard Solhjell. Bare innføre en avgift som vil gi noen milliarder til ”tog, velferd, helse og skole”.DS <img src="http://feeds.feedburner.com/~r/NhoBloggen/~4/YcaRXNBJ_xs" height="1" width="1"/> Thu, 11 Mar 2010 14:07:00 GMT NHO-bloggen http://blogg.nho.no uavhengige Skarstein om USA og Kina http://valgprat.no/bloggoversikt/30/35269 Rune Skarstein holdt en innledning på <a href="http://org.ntnu.no/attac/archives/442">årsmøtet til NTNU/HiST Attac</a> om de svært pikante og stadig mer ubalanserte økonomiske forbindelsene mellom USA og Kina. Var du der ikke. Thu, 11 Mar 2010 14:06:04 GMT venstresida.net - Radikal politisk, kulturell og vitenskapelig debatt http://venstresida.net rodt Hvorfor ikke integrere Store Norske i Wikipedia? http://valgprat.no/bloggoversikt/326/35265 Ved å gjøre artiklene fra Store Norske tilgjengelig med åpen lisens, kan de leve videre i Wikipedia -- og i andre sammenhenger. Det er etter hvert kjent at alle forsøk på å skape kommersielle gratisleksikon feiler. Det er ikke unikt at <a href="http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=591592">Store Norske Leksikon sliter</a>, alle leksikonforlag sliter fordi det rett og slett er for tøft å konkurrere med <a href="http://www.wikipedia.org/">Wikipedia</a>. Det er imidlertid ikke slik at Wikipedia er eneste årsak, det er den radikalt enkle informasjonstilgangen på nettet som har gjort at ordinære trykte leksikon er blitt overflødige. <h3>En tragedie å miste Store Norske</h3> For et lite språk som norsk er det imidlertid en veritabel tragedie å miste en så sentral ressurs som Store Norske. Samtidig er det klart at det vil bli svært vanskelig for <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskapsforlaget">Kunnskapsforlaget</a> å opprettholde leksikonet på egen hånd. De har da også søkt om nokså store statlige bevilgninger for å opprettholde driften, men det er vanskelig for staten å gi store ensidige driftstilskudd til en aktør. I Norge er det ikke bare Store Norske som er et aktuelt produkt. <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/J.W._Cappelens_Forlag">J.W. Cappelens Forlag</a> har produktet <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Caplex">Caplex</a> og bør også tas med i diskusjoner om en fremtidig løsning. Hvis en ser på det en funksjonelt ønsker å oppnå — en fullverdig kunnskapsbase på norsk — og ikke bare det en ønsker organisatorisk — å opprettholde Kunnskapsforlagets produksjon av leksikon –, så er en løsning å inkludere stoffet fra Store Norske i Wikipedia. Det vil være en nokså stor oppgave som vil ta flere år om den må gjøres på frivillig basis. Før arbeidet er ferdig, kan imidlertid stoffet enten ligge på <a href="http://snl.no/">det eksisterende nettstedet</a> eller på <a href="http://www.wikisource.org/">Wikisource</a>, et annet av paraplyorganisasjonens <a href="http://wikimediafoundation.org/">Wikimedia Foundation</a>s prosjekter. <h3>Wikipedia ønsker ikke monopol</h3> Her ønsker vi i foreningen <a href="http://wikimedianorge.origo.no/">Wikimedia Norge</a> å påpeke at vi absolutt ikke ønsker at Kunnskapsforlaget skal brekke ryggen på grunn av Store Norske, vi ønsker å redde leksikonets innhold og vi ønsker at Kunnskapsforlaget skal bestå med produksjon av de fantastiske oppslagsbøkene de har. Vi vil ikke at Kunnskapsforlaget skal få et rødt øre i nødhjelp, vi vil at de skal få en reell kompensasjon for de verdiene som ligger i leksikonet. Det arbeides med å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet <a href="http://www.wiktionary.org/">Wiktionary</a>, men dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker. Uten et levedyktig Kunnskapsforlag vil den digitale kunnskapsallmenningen i Norge bli fattigere. Vi mener ikke at ett tidligere leksikonmonopol skal erstattes med et nytt, vi ønsker at informasjon skal gjøres fritt tilgjengelig. Det mener vi skjer hvis stoffet på Store Norske blir gjort fritt tilgjengelig med en veletablert åpen lisens. Dette vil antakelig medføre kostnader, og vi tror at statlige bevilgninger best nyttes ved å sikre reell frihet til å gjenbruke stoffet, ikke bare at stoffet er gratis. Når stoffet er fritt tilgjengelig under en åpen lisens, vil gjenbruk av stoffet på Wikisource og Wikipedia komme som en naturlig konsekvens, men samtidig vil også andre kunne gjenbruke stoffet. <h3>Wikipedias rutiner kan endres</h3> Uavhengig av diskusjoner om kvalitetssikring ved navngivelse av forfattere slik Store Norske gjør det, eller kvalitetssikring gjennom referanser slik Wikipedia gjør det, så har Store Norske en eksepsjonelt høy kvalitet. For å beholde kvaliteten på det eksisterende innholdet, og også forbedre det, så trenger vi en åpen diskusjon om hvilke løsninger vi trenger i Wikipedia. Vi kan ikke erstatte våre metoder for kvalitetssikring, men vi kan utvide med nye effektive metoder for å opprettholde og øke kvaliteten. Vi kan heller ikke skifte fra å tillate anonyme bidrag til kun å tillate bidrag fra verifiserte fagredaktører, men vi kan lage løsninger som krediterer hovedforfattere der det er naturlig og nødvendig. Endringene vi må gjøre vil nødvendigvis medføre en del utgifter; kode må skrives, datastrukturer oversettes, rettigheter klareres og så videre. Dette tror vi imidlertid vil bli moderate utgifter om vi ser på totale levetidskostnader. Samtidig er vi nokså sikre på at de samfunnsmessige gjenbrukseffektene er betydelige; det vil bli tilgjengelig et meget stort og omfattende leksikonverk på norsk. Forsiktige anslag tyder på et omfang på oppunder 400 000 artikler om vi holder noen tillegg i Store Norske utenfor. Hvis vi går enda et skritt videre og sier at vi legger til metoder for å inkludere eksterne fagleksikon, så begynner det å bli virkelig interessant. Dette har jeg skrevet mer om i en egen artikkel <a href="http://wikimedianorge.origo.no/-/bulletin/show/552036_fagleksikon-og-wikipedia">om fagleksikon og Wikipedia</a>. Artikkelen ble <a href="http://wikimedianorge.origo.no/">først publisert i Wikimedia Norges Origo-sone.</a> Thu, 11 Mar 2010 14:02:53 GMT Valgbloggen http://voxpublica.no/seksjon/allmenningen/valgbloggen uavhengige